Flere har uttrykt frustrasjon over at posene revner når man skal ta en ny pose av rullen. La oss være tydelige: slik skal det ikke være. Vi gjør det vi kan for å sikre god kvalitet, og posene som ble delt ut høsten 2024 skal ikke revne på denne måten. Har du fått en rull der posen revner når du tar den av, vil vi gjerne at du gir beskjed – og aller helst leverer tilbake rullen, slik at vi kan følge opp med produsenten.
En del mener man må bruke to eller tre poser for at det ikke skal lekke. Med riktig bruk er det ikke nødvendig.
Bruker du flere poser om gangen vil vi gjerne oppfordre til at du prøver følgende:
- Legg litt tørkepapir i bunnen av bøtta.
- Brukt tørkepapir kastes i posen – det hjelper for å absorbere fuktighet.
- Unngå lokk på bøtta, og bytt posen etter maks 3-4 dager, avhengig av hva du har kastet.
- Og hvis posen er blitt full – kanskje med vått kaffefilter og annen fuktig mat – la den stå i bøtta, og ta med hele bøtta ut når du skal kaste posen i matavfallsdunken.
Når posene brukes riktig – uten varme rester eller overfylling – holder én pose for de aller fleste.
Noen spør hvorfor vi ikke bare kan bruke vanlige plastposer til matavfall, eller egne løsninger med plastpose inni og biopose utenpå. Svaret er enkelt: plast i matavfallet skaper problemer. Matavfallet fra våre kommuner sendes til Ecopro på Verdal, hvor det gjøres om til biogass og biogjødsel. Det er derfor det er så viktig at vi bruker poser som faktisk brytes ned.
Biogassen som produseres hos Ecopro tilsvarer over 50 gigawattimer energi – det samme som 5 millioner liter diesel i året. Den brukes blant annet som drivstoff i flere av våre egne renovasjonsbiler og i rundt 100 busser i Trondheim. Men det stopper ikke der: Etter at gassen er hentet ut, står man igjen med næringsrik biorest som blir til gjødsel – og den brukes på 8–10.000 dekar med matproduksjon i Norge. For å sikre at det ikke følger med mikroplast ut på åkrene, er det avgjørende at vi unngår plast i matavfallet.
Andre lurer på hvorfor vi ikke kan fortsette med fri utlevering av poser fra stativ i butikker, slik det var før. Årsaken er at vi, i likhet med mange andre renovasjonsselskaper, opplevde en kraftig økning i både forbruk og feil bruk. Økningen sammenfalt med at bæreposer i butikk ble dyrere, og mange begynte å bruke matavfallsposer til både restavfall og plastemballasje. Med fri levering i butikk har vi i tillegg sett at matposer og sekker til plastemballasje har blitt brukt til alt fra avfall på byggeplasser – til å ta med bløte klær hjem fra barnehager og skoler. Når posene ikke brukes til det de er ment for, fører det til utfordringer – og ikke minst betydelige kostnader knyttet til innkjøp og distribusjon.
Derfor får du nå utlevert poser en gang i året – levert hjemme. En del har utrykt misnøye med ny løsning, da posene er blitt mindre tilgjengelige enn tidligere. Samtidig har vi fått mange positive tilbakemeldinger, og vi opplever at mange forstår bakgrunnen for hvorfor endringen var nødvendig. Den nye løsningen har bidratt til å redusere forbruket betraktelig, og er mer rettferdig: Det er private husholdninger som skal ha posene, og det er nettopp de som får dem.
Alle husstander får utdelt tre ruller med matavfallsposer – totalt 120 poser – én gang i året. Behovet varierer stort fra familie til familie. Og ja – noen ganger må det byttes oftere enn hver tredje dag, avhengig av hva som kastes. Derfor finnes det i tillegg poser tilgjengelig på alle våre gjenvinningsstasjoner for dem som trenger mer.
De fleste renovasjonsselskaper og kommuner i Norge i dag har gått bort i fra fri utlevering i butikk. Det finnes ulike løsninger for hvordan matavfallsposer deles ut, blant annet ved at man knyter en pose på dunken når man trenger påfyll av ny rull – og at ny rull da leveres ved tømming. Det er fordeler og ulemper med ulike løsninger. Vi har per i dag valgt årlig utkjøring, men samtidig vil vi vurdere andre løsninger i fremtiden.
Renovasjonsgebyret dekker hele det omfattende systemet vi har for avfall – fra innsamling og behandling av avfall, til drift av gjenvinningsstasjoner, informasjon og systemutvikling. Det er et selvkostsystem, noe som betyr at vi ikke kan – og ikke skal – tjene penger på tjenesten. Alt går tilbake til driften, og målet er at vi sammen skal få til mest mulig miljøgevinst for hver krone.
Bioposene er én liten, men viktig del av det store bildet.
Innbyggerne sammen med Innherred Renovasjon er blant de aller beste i landet på kildesortering med en materialgjenvinningsgrad på 55 %.
Denne posisjonen er ingen tilfeldighet. Det er resultatet av målbevisst arbeid over mange år – med satsing på gode systemer, kunnskapsdeling og brukervennlige løsninger. Men dette får vi ikke til alene – dette er et samarbeid, og vi er best sammen.