Vi har tatt en stikkprøve på hva som faktisk havner i restavfallet hjemme hos innbyggerne. Dette gjør vi jevnlig for å se hvordan vi sorterer – og hvor det fortsatt er rom for forbedring. Over 55% av restavfallet kunne vært kildesortert. Her ligger det et stort potensial.
Mer plast sorteres riktig 👍
Det er flere positive funn i årets sorteringsanalyse. Mindre plastemballasje havner nå i restavfallet enn tidligere. Det betyr at flere sorterer plast riktig, noe vi også ser igjen i økte mengder plast som samles inn.
Vi ser også at farlig avfall, elektronikk og batterier i liten grad havner i restavfallet. Det er bra både for miljøet og for sikkerheten i avfallshåndteringen.
Mange er gode til å sortere
For avfallstyper som papir og papp og emballasje av glass og metall er nivåene ganske stabile. Det tyder på at mange har gode vaner for disse typene avfall.
Samtidig viser sorteringsanalysen at noe fortsatt havner feil.
Matavfall er den største utfordringen
Den største delen av restavfallet er fortsatt matavfall. Her finner vi både matrester og tørkepapir som egentlig skulle vært sortert i matavfallsdunken.
Dette er synd, fordi matavfall kan bli til biogass og gjødsel. Når det havner i restavfallet, går denne ressursen tapt.
Klær og tekstiler havner fortsatt i restavfallet
Vi ser også at en del klær og tekstiler fortsatt kastes i restavfallet. Dette gjelder brukbare klær og tekstiler som kunne vært levert til ombruk eller gjenvinning.
Samtidig vet vi at flere leverer inn tekstiler på gjenvinningsstasjonen enn før. Likevel er det fortsatt for mye som havner feil. Det tyder på at ikke alle kjenner til – eller bruker – de løsningene som finnes. Les mer om tekstiler her.
Hva betyr dette?
Samlet sett gir analysen et godt grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som fungerer, og hvor det er behov for økt innsats. Målet er å øke materialgjenvinningen fra 55,5 % til 60 % innen 2030. For å lykkes med dette må mer av det som i dag havner i restavfallet sorteres riktig.
