PC: Press ned CTRL og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
MAC: Press ned CMD og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
Hvordan har avfallsbransjen utviklet seg – og hva venter rundt neste sving?
I anledning vårt 40-årsjubileum har vi satt oss ned med to som kjenner historien bedre enn de fleste: selskapets første daglige leder, Per Jarle Eriksen, og dagens leder, Geir Tore Leira.
Sammen deler de erfaringer, historier og refleksjoner om hvordan både bransjen og Innherred Renovasjon har utviklet seg gjennom fire tiår – og hvordan de ser for seg veien videre.
Har du ikke bil, eller synes det er tungvint å frakte avfallet selv? Bestill avfallstaxi!
Innherred Renovasjon har, i samarbeid med Fides AS, Selbutrykk AS, Veksttorget, Jensgården og LevaFro, startet et prøveprosjekt med avfallstaxi i våre kommuner. Avfallstaxien henter større gjenstander og avfall som ikke får plass i beholderne hjemme, slik at du slipper å kjøre det til gjenvinningsstasjonen selv.
Innbyggerne og hytteeiere i våre kommuner som betaler renovasjonsgebyr til Innherred Renovasjon kan bestille avfallstaxi for henting av avfall til privat husholdning eller hytte, og du betaler kun kr 500,- pr oppdrag.
👉 Les mer om hvordan avfallstaxi fungerer, pris og vilkår her.
Før du har gått hjemmefra på morgenen har du allerede sett dem flere ganger. Når du setter på kaffen, heller melk i glasset, smører brødskiver og når du kaster søppelposen i dunken på vei til skole eller jobb.
Se etter Sorteringsmerket på emballasje, søppeldunker og der du leverer. Du kan også bruke søkefeltet øverst på siden for å få svar på det du lurer på.
Her er merkene du møter oftest i hverdagen. De er overalt. Legg merke til merkene.
Miljøfestival lørdag 30.august på Mule. Velkommen!
Innherred Renovasjon feirer 40 års jubileum, og ønsker å markere dette med åpen dag og miljøfestival på Mule. Vi inviterer til en dag full av aktiviteter og underholdning for hele familien.
Gratis inngang.
Kl.10:00 til 14:00
Arrangamentet finner du her!
Aktiviteter:
Interkommunale avfallsselskap i Midt-Norge avvikler mottaksordningen for landbruksplast etter at forhandlingene med Felleskjøpet og Norsirk ikke førte frem.
Etter langvarige forhandlinger og dialog med produsentansvarsselskapet Norsirk og Norges største distributør av landbruksplast, Felleskjøpet, ser de interkommunale avfallsselskapene i Midt-Norge seg nødt til å avvikle ordningen med mottak av landbruksplast. Årsaken er at kostnadene knyttet til håndtering av plasten ikke lenger dekkes av det vederlaget som tilbys.
Det opplyser Midtre Namdal Avfallselskap IKS, Steinkjer Kommune, Innherred Renovasjon IKS, Remidt IKS og RIR IKS i en felles pressemelding.
– Vi har siden nyttår brukt betydelige ressurser på å finne løsninger som kunne sikre videre drift av ordningen. Dessverre har vi ikke lykkes med å oppnå en økonomisk bærekraftig avtale, sier administrerende direktør i Innherred Renovasjon IKS, Geir Tore Leira, som har representert avfallsselskapene i Midt-Norge.
Vederlaget som tilbys er lavere nå enn det var for 13 år siden, til tross for at kostnadsnivået i Norge har økt betydelig. I tillegg har fokuset på kvalitet på plastavfallet inn til sluttbehandling hatt en enorm utvikling de siste årene noe som øker kostnadene ved håndteringen for oss som samler dette inn. Forsøk på å få justert vederlaget gjennom fleksible løsninger og konstruktiv dialog har ikke ført frem.
I fellesmøter mellom Felleskjøpet, Norsirk og avfallsselskapene i vår, har Felleskjøpet og Norsirk uttalt at de har forståelse for at kostnadsnivået har økt i tråd med den generelle prisoppgangen i samfunnet. Og de har vært enig i at de må være en oppgang i hva landbruksplastgebyret skal dekke.
Vi ble derfor forbauset når vi 20. juni leser at Norsirk er overrasket over det høye kostnadsnivået til avfallsselskapene i Midt-Norge. Det ser også ut som Norsirk har kjørt et skyggespill med oss for å hale ut tiden etter våre forhandlinger, trolig for å tilrettelegge for sitt eget system. Vi ser derfor at vår mottaksstopp dessverre blir en permanent løsning. Dette beklager vi overfor landbruksnæringen som har benyttet seg av tilbudet de kommunale avfallsselskapene har hatt i snart 30 år. For fremtiden må landbruksnæringen ta kontakt med sin leverandør av landbruksplast for å finne løsning for avsetning av fremover.
I sosiale medier ser vi et stort engasjement rundt Innherred Renovasjon – og særlig matavfallsposene. Det setter vi pris på. Det betyr at folk bryr seg – både om systemet og om avfallet sitt. Samtidig ser vi at det fortsatt er en del misforståelser rundt bioposene, hvordan de deles ut og hva renovasjonsgebyret faktisk går til. La oss forklare:
Flere har uttrykt frustrasjon over at posene revner når man skal ta en ny pose av rullen. La oss være tydelige: slik skal det ikke være. Vi gjør det vi kan for å sikre god kvalitet, og posene som ble delt ut høsten 2024 skal ikke revne på denne måten. Har du fått en rull der posen revner når du tar den av, vil vi gjerne at du gir beskjed – og aller helst leverer tilbake rullen, slik at vi kan følge opp med produsenten.
En del mener man må bruke to eller tre poser for at det ikke skal lekke. Med riktig bruk er det ikke nødvendig.
Bruker du flere poser om gangen vil vi gjerne oppfordre til at du prøver følgende:
Når posene brukes riktig – uten varme rester eller overfylling – holder én pose for de aller fleste.
Noen spør hvorfor vi ikke bare kan bruke vanlige plastposer til matavfall, eller egne løsninger med plastpose inni og biopose utenpå. Svaret er enkelt: plast i matavfallet skaper problemer. Matavfallet fra våre kommuner sendes til Ecopro på Verdal, hvor det gjøres om til biogass og biogjødsel. Det er derfor det er så viktig at vi bruker poser som faktisk brytes ned.
Biogassen som produseres hos Ecopro tilsvarer over 50 gigawattimer energi – det samme som 5 millioner liter diesel i året. Den brukes blant annet som drivstoff i flere av våre egne renovasjonsbiler og i rundt 100 busser i Trondheim. Men det stopper ikke der: Etter at gassen er hentet ut, står man igjen med næringsrik biorest som blir til gjødsel – og den brukes på 8–10.000 dekar med matproduksjon i Norge. For å sikre at det ikke følger med mikroplast ut på åkrene, er det avgjørende at vi unngår plast i matavfallet.
Andre lurer på hvorfor vi ikke kan fortsette med fri utlevering av poser fra stativ i butikker, slik det var før. Årsaken er at vi, i likhet med mange andre renovasjonsselskaper, opplevde en kraftig økning i både forbruk og feil bruk. Økningen sammenfalt med at bæreposer i butikk ble dyrere, og mange begynte å bruke matavfallsposer til både restavfall og plastemballasje. Med fri levering i butikk har vi i tillegg sett at matposer og sekker til plastemballasje har blitt brukt til alt fra avfall på byggeplasser – til å ta med bløte klær hjem fra barnehager og skoler. Når posene ikke brukes til det de er ment for, fører det til utfordringer – og ikke minst betydelige kostnader knyttet til innkjøp og distribusjon.
Derfor får du nå utlevert poser en gang i året – levert hjemme. En del har utrykt misnøye med ny løsning, da posene er blitt mindre tilgjengelige enn tidligere. Samtidig har vi fått mange positive tilbakemeldinger, og vi opplever at mange forstår bakgrunnen for hvorfor endringen var nødvendig. Den nye løsningen har bidratt til å redusere forbruket betraktelig, og er mer rettferdig: Det er private husholdninger som skal ha posene, og det er nettopp de som får dem.
De fleste renovasjonsselskaper og kommuner i Norge i dag har gått bort i fra fri utlevering i butikk. Det finnes ulike løsninger for hvordan matavfallsposer deles ut, blant annet ved at man knyter en pose på dunken når man trenger påfyll av ny rull – og at ny rull da leveres ved tømming. Det er fordeler og ulemper med ulike løsninger. Vi har per i dag valgt årlig utkjøring, men samtidig vil vi vurdere andre løsninger i fremtiden.
Renovasjonsgebyret dekker hele det omfattende systemet vi har for avfall – fra innsamling og behandling av avfall, til drift av gjenvinningsstasjoner, informasjon og systemutvikling. Det er et selvkostsystem, noe som betyr at vi ikke kan – og ikke skal – tjene penger på tjenesten. Alt går tilbake til driften, og målet er at vi sammen skal få til mest mulig miljøgevinst for hver krone.
Bioposene er én liten, men viktig del av det store bildet.
Innbyggerne sammen med Innherred Renovasjon er blant de aller beste i landet på kildesortering med en materialgjenvinningsgrad på 55 %.
Denne posisjonen er ingen tilfeldighet. Det er resultatet av målbevisst arbeid over mange år – med satsing på gode systemer, kunnskapsdeling og brukervennlige løsninger. Men dette får vi ikke til alene – dette er et samarbeid, og vi er best sammen.
Unngå brannfare og gjør en innsats for miljøet – lær hvordan du enkelt samler, teiper og leverer brukte batterier på riktig måte. Det er gratis og superlett!
Lei av brukte batterier som hoper seg opp i skuffer og skap?
Teip og en beholder er alt du trenger for å sortere og levere batterier - vipps er brannfaren redusert og mulighetene for gjenvinning store.
Når du har et godt system hjemme for oppbevaring av brukte batteri, er det lett å gjøre rett. Da unngår du at batterier havner i restavfallet eller i andre dunker.
Hver eneste dag opplever avfalls- og gjenvinningsbransjen tilløp til brann, og rundt 85% av branner på gjenvinningsanlegg med kjent årsak skyldes feilsorterte batteri (Kilde: Norsk Industri). Heldigvis går det oftest bra, men dessverre har det vært branner med alvorlige konsekvenser.
→ Slik oppbevarer du batterier hjemme
Ha et fast sted hvor du samler brukte batterier. Det kan være et tomt syltetøyglass eller en liten boks. Ha en rull med teip i glasset eller boksen, da blir det lett å teipe polene fortløpende.
Er boksen liten blir det lettere å ta den med og levere inn regelmessig. Da unngår du også store mengder batterier hjemme.
→ Slik leverer du batteriene
I Norge har vi et superenkelt system; der du kjøper batterier, leverer du brukte batterier. Det er rett og slett en lovpålagt plikt alle som selger batterier har! Og ja, det er gratis å levere.
Ta med batteriene når du skal på butikken eller gjenvinningsstasjonen. Et lurt tips er å levere dem samtidig som du panter.
Selv om batteriet virker tomt for energi, er det alltid litt futt igjen. Når mange batterier oppbevares sammen, kan polene komme i kontakt med hverandre. I verste fall kan det føre til kortslutning og brann. Teiper du en liten bit helt vanlig teip over polene, unngår du at polene kommer i direkte kontakt med hverandre og at batteriene kortslutter.
De fleste av oss er flinke til å sortere batteriene. Hele 80% av oss sier vi gjør det! Det er veldig bra, samtidig er det fortsatt flere millioner batterier som blir kastet på feil sted. Enten det er batteriet fra fjernkontrollen som blir kastet i restavfallet, eller det spillende bursdagskortet som blir kastet i papiret, uten å ta ut batteriet som har feiret med sang.
👉 Trygt for deg. Trygt for oss. Bra for miljøet.
Årsmeldingen for 2024 er publisert. Den gir en oversikt over virksomheten gjennom året, med informasjon om drift, aktiviteter og resultater.
Årsmeldingen inneholder avfallsmengder, tilbakeblikk, årsberetning og regnskap og bærekraftsrapport!
I 2024 håndterte vi totalt 42 124 tonn husholdningsavfall i våre ni eierkommuner. Det tilsvarer 438 kg avfall per innbygger – en liten økning fra året før.
Mengden avfall kastet i dunkene hjemme og på returpunktene for hytterenovasjon utgjorde i snitt 174 kg per innbygger. Dette er 6 kg mer enn i 2023.
Innherred Renovasjon klarte i 2024 å opprettholde en materialgjenvinningsgrad på 55 %, (55.01%) som betyr at innbyggerne sammen med Innherred Renovasjon fortsatt er blant de aller beste i landet på kildesortering.
Les mer om avfallsmengdene her!
I 2024 utarbeidet vi for første gang et fullstendig klimaregnskap etter internasjonale standarder. Det gir oss en helhetlig oversikt over virksomhetens klimafotavtrykk, som ble beregnet til 2 350 tonn CO₂e. De største utslippskildene er dieselbruk i egne kjøretøy og vedlikehold av maskiner og transportmidler. Vi ble også resertifisert i ISO 14001, som bekrefter at vi jobber systematisk med miljøledelse.
Parallelt har vi styrket HMS-arbeidet, gjennomført miljørisikovurderinger og gjennomført aktsomhetsvurderinger av leverandører i tråd med Åpenhetsloven.
Les hele bærekraftsrapporten her!
Dette er noen av aktiviteten som har preget året 2024:
Pose og sekk – ny løsning for distribusjon
Plastcontainere for bedre sortering
Tett samarbeid med barn og unge
Les mer om dette, og andre aktiviteter vi gjennomførte her:
I tillegg til det overnevnte finner du også generell informasjon om virksomheten i 2024 her: Årsmelding 2024
Årsberetning og regnskap for 2024 finner du her: Årsberetning og regnskap 2024
Fra 1. mai 2025 justerer vi åpningstidene ved tre av våre gjenvinningsstasjoner: Selbu, Frosta og Inderøy.
Dette er en prøveordning som varer i ett år, og ordningen skal evalueres før høysesongen 2026.
Åpningsdag mandag flyttes til tirsdag 12.00-19.00
Fredag endres fra kl. 12.00–19.00 til kl. 10.00–17.00
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(fredagen før holdes stengt)
Åpningsdag tirsdag flyttes til mandag 12.00-19.00
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(mandagen etter holdes stengt)
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(mandagen etter holdes stengt)
Første lørdagsåpent er 3. mai 2025.
Endringene kommer som følge av:
Ønsker fra innbyggere om mer fleksible åpningstider
Økt tilbud – særlig for hytte- og fritidsabonnenter
Målet er å gi et bedre tilbud til flere – på en mer effektiv måte.
Hvorfor stenger dere fredagen/mandagen i forbindelse med lørdagsåpent?
– Vi holder stengt én ukedag i forbindelse med lørdagsåpent. Dette gir en bedre og mer forutsigbar drift for våre ansatte.
Gjelder endringene andre stasjoner?
– Nei, endringene gjelder kun Selbu, Frosta og Inderøy.
Hva skjer etter prøveperioden?
– Vi evaluerer erfaringene gjennom året. Før høysesongen 2026 avgjør vi om endringene blir permanente, justeres eller avsluttes.
Avfallshåndtering er en av de største utfordringene vi står overfor.
Av Tore Fløan, administrerende direktør, EcoPro, Geir Tore Leira, administrerende direktør, Innherred Renovasjon og Asle Hasselvold, administrerende direktør, Midtre Namdal Avfallsselskap.
I Norge kaster hver av oss i gjennomsnitt 375 kg avfall i løpet av ett år (SSB 2023). Det er betydelige mengder, og det er avgjørende at vi finner bærekraftige løsninger for å håndtere dette. Avfallshåndtering handler ikke bare om å kvitte seg med søppel, men også om å beskytte miljøet og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
Det første steget mot bedre avfallshåndtering er å redusere mengden avfall vi produserer. Dette kan først om fremst gjøres ved å kjøpe mindre, men også ved å kjøpe varer med høy kvalitet (som varer lengre). Vi kan også bidra ved å velge produkter med mindre emballasje, gjenbruke gjenstander og unngå engangsprodukter. Ved å være bevisste forbrukere kan vi alle bidra til å redusere avfallsmengden.
Ombruk er også en viktig del av avfallshåndteringen. Produksjonen av nye produkter krever mye ressursbruk og medfører stor belastning på miljøet. Her kan vi spare miljøet ved å kjøpe det vi trenger brukt, og ved å levere ting til ombruk. Skal man kvitte seg med noe, bør man tenke på om det kan ha verdi for noen andre, slik at enda mer kan gå til ombruk.
Også det offentlige og næringslivet har et stort potensial når det gjelder ombruk.
Biogass er en fornybar energikilde som produseres ved nedbrytning av organisk materiale, som matavfall, husdyrgjødsel og avløpsslam. Denne prosessen danner metan, som kan brukes som drivstoff til kjøretøy, til oppvarming eller til produksjon av elektrisitet. Biogass bidrar til å redusere utslipp av klimagasser ved å utnytte avfall som ellers ville ha blitt deponert eller brent.
I tillegg til energi, produserer biogassanlegg også et produkt kjent som biogjødsel. Biogjødsel er en næringsrik gjødsel som kan brukes i landbruket for å forbedre jordkvaliteten og øke avlingene. Ved å bruke biogjødsel, reduseres behovet for kjemiske gjødselmidler, noe som er gunstig for både miljøet og økonomien. Biogass og biogjødsel representerer derfor en helhetlig og bærekraftig løsning for avfallshåndtering, energiutvinning og jordforbedring.
Biogass er ikke bare en miljøvennlig energikilde, men også en viktig ressurs for beredskap. I krisesituasjoner, som naturkatastrofer eller forsyningssvikt, kan biogassanlegg bidra til å sikre stabil energiforsyning. Biogass kan produseres lokalt fra organisk avfall, noe som gjør samfunnet mindre avhengig av eksterne energikilder.
Ved å ha biogassanlegg som en del av beredskapsplanen, kan man sikre tilgang til nødvendig energi for oppvarming, matlaging og elektrisitet, selv når andre energikilder svikter. Dette øker samfunnets motstandsdyktighet og evne til å håndtere uforutsette hendelser. Biogass er derfor en verdifull ressurs både for miljøet og for samfunnets beredskap.
Til slutt er det viktig å huske at avfallshåndtering er et felles ansvar. Vi må alle gjøre vårt for å redusere, gjenbruke og resirkulere avfall. Samtidig må myndighetene legge til rette for gode avfallssystemer og informere befolkningen om viktigheten av bærekraftig avfallshåndtering.
