Avvikler mottaksordningen for landbruksplast

Interkommunale avfallsselskap i Midt-Norge avvikler mottaksordningen for landbruksplast etter at forhandlingene med Felleskjøpet og Norsirk ikke førte frem.

Etter langvarige forhandlinger og dialog med produsentansvarsselskapet Norsirk og Norges største distributør av landbruksplast, Felleskjøpet, ser de interkommunale avfallsselskapene i Midt-Norge seg nødt til å avvikle ordningen med mottak av landbruksplast. Årsaken er at kostnadene knyttet til håndtering av plasten ikke lenger dekkes av det vederlaget som tilbys.

Det opplyser Midtre Namdal Avfallselskap IKS, Steinkjer Kommune, Innherred Renovasjon IKS, Remidt IKS og RIR IKS i en felles pressemelding.

– Vi har siden nyttår brukt betydelige ressurser på å finne løsninger som kunne sikre videre drift av ordningen. Dessverre har vi ikke lykkes med å oppnå en økonomisk bærekraftig avtale, sier administrerende direktør i Innherred Renovasjon IKS, Geir Tore Leira, som har representert avfallsselskapene i Midt-Norge.

Vederlaget som tilbys er lavere nå enn det var for 13 år siden, til tross for at kostnadsnivået i Norge har økt betydelig. I tillegg har fokuset på kvalitet på plastavfallet inn til sluttbehandling hatt en enorm utvikling de siste årene noe som øker kostnadene ved håndteringen for oss som samler dette inn. Forsøk på å få justert vederlaget gjennom fleksible løsninger og konstruktiv dialog har ikke ført frem.

I fellesmøter mellom Felleskjøpet, Norsirk og avfallsselskapene i vår, har Felleskjøpet og Norsirk uttalt at de har forståelse for at kostnadsnivået har økt i tråd med den generelle prisoppgangen i samfunnet. Og de har vært enig i at de må være en oppgang i hva landbruksplastgebyret skal dekke.

Vi ble derfor forbauset når vi 20. juni leser at Norsirk er overrasket over det høye kostnadsnivået til avfallsselskapene i Midt-Norge. Det ser også ut som Norsirk har kjørt et skyggespill med oss for å hale ut tiden etter våre forhandlinger, trolig for å tilrettelegge for sitt eget system. Vi ser derfor at vår mottaksstopp dessverre blir en permanent løsning. Dette beklager vi overfor landbruksnæringen som har benyttet seg av tilbudet de kommunale avfallsselskapene har hatt i snart 30 år. For fremtiden må landbruksnæringen ta kontakt med sin leverandør av landbruksplast for å finne løsning for avsetning av fremover.

Bioposer: Elsket, hatet – og helt nødvendige

I sosiale medier ser vi et stort engasjement rundt Innherred Renovasjon – og særlig matavfallsposene. Det setter vi pris på. Det betyr at folk bryr seg – både om systemet og om avfallet sitt. Samtidig ser vi at det fortsatt er en del misforståelser rundt bioposene, hvordan de deles ut og hva renovasjonsgebyret faktisk går til. La oss forklare:

Flere har uttrykt frustrasjon over at posene revner når man skal ta en ny pose av rullen. La oss være tydelige: slik skal det ikke være. Vi gjør det vi kan for å sikre god kvalitet, og posene som ble delt ut høsten 2024 skal ikke revne på denne måten. Har du fått en rull der posen revner når du tar den av, vil vi gjerne at du gir beskjed – og aller helst leverer tilbake rullen, slik at vi kan følge opp med produsenten.

En del mener man må bruke to eller tre poser for at det ikke skal lekke. Med riktig bruk er det ikke nødvendig.

Bruker du flere poser om gangen vil vi gjerne oppfordre til at du prøver følgende:

Legg litt tørkepapir i bunnen av bøtta.
Brukt tørkepapir kastes i posen – det hjelper for å absorbere fuktighet.
Unngå lokk på bøtta, og bytt posen etter maks 3-4 dager, avhengig av hva du har kastet.
Og hvis posen er blitt full – kanskje med vått kaffefilter og annen fuktig mat – la den stå i bøtta, og ta med hele bøtta ut når du skal kaste posen i matavfallsdunken.

Når posene brukes riktig – uten varme rester eller overfylling – holder én pose for de aller fleste.

Hånd som holder en full matavfallspose foran trær

Noen spør hvorfor vi ikke bare kan bruke vanlige plastposer til matavfall, eller egne løsninger med plastpose inni og biopose utenpå. Svaret er enkelt: plast i matavfallet skaper problemer. Matavfallet fra våre kommuner sendes til Ecopro på Verdal, hvor det gjøres om til biogass og biogjødsel. Det er derfor det er så viktig at vi bruker poser som faktisk brytes ned.

Biogassen som produseres hos Ecopro tilsvarer over 50 gigawattimer energi – det samme som 5 millioner liter diesel i året. Den brukes blant annet som drivstoff i flere av våre egne renovasjonsbiler og i rundt 100 busser i Trondheim. Men det stopper ikke der: Etter at gassen er hentet ut, står man igjen med næringsrik biorest som blir til gjødsel – og den brukes på 8–10.000 dekar med matproduksjon i Norge. For å sikre at det ikke følger med mikroplast ut på åkrene, er det avgjørende at vi unngår plast i matavfallet.

Andre lurer på hvorfor vi ikke kan fortsette med fri utlevering av poser fra stativ i butikker, slik det var før. Årsaken er at vi, i likhet med mange andre renovasjonsselskaper, opplevde en kraftig økning i både forbruk og feil bruk. Økningen sammenfalt med at bæreposer i butikk ble dyrere, og mange begynte å bruke matavfallsposer til både restavfall og plastemballasje. Med fri levering i butikk har vi i tillegg sett at matposer og sekker til plastemballasje har blitt brukt til alt fra avfall på byggeplasser – til å ta med bløte klær hjem fra barnehager og skoler. Når posene ikke brukes til det de er ment for, fører det til utfordringer – og ikke minst betydelige kostnader knyttet til innkjøp og distribusjon.

Derfor får du nå utlevert poser en gang i året – levert hjemme. En del har utrykt misnøye med ny løsning, da posene er blitt mindre tilgjengelige enn tidligere. Samtidig har vi fått mange positive tilbakemeldinger, og vi opplever at mange forstår bakgrunnen for hvorfor endringen var nødvendig. Den nye løsningen har bidratt til å redusere forbruket betraktelig, og er mer rettferdig: Det er private husholdninger som skal ha posene, og det er nettopp de som får dem.

Alle husstander får utdelt tre ruller med matavfallsposer – totalt 120 poser – én gang i året. Behovet varierer stort fra familie til familie. Og ja – noen ganger må det byttes oftere enn hver tredje dag, avhengig av hva som kastes. Derfor finnes det i tillegg poser tilgjengelig på alle våre gjenvinningsstasjoner for dem som trenger mer.

De fleste renovasjonsselskaper og kommuner i Norge i dag har gått bort i fra fri utlevering i butikk. Det finnes ulike løsninger for hvordan matavfallsposer deles ut, blant annet ved at man knyter en pose på dunken når man trenger påfyll av ny rull – og at ny rull da leveres ved tømming. Det er fordeler og ulemper med ulike løsninger. Vi har per i dag valgt årlig utkjøring, men samtidig vil vi vurdere andre løsninger i fremtiden.

Renovasjonsgebyret dekker hele det omfattende systemet vi har for avfall – fra innsamling og behandling av avfall, til drift av gjenvinningsstasjoner, informasjon og systemutvikling. Det er et selvkostsystem, noe som betyr at vi ikke kan – og ikke skal – tjene penger på tjenesten. Alt går tilbake til driften, og målet er at vi sammen skal få til mest mulig miljøgevinst for hver krone.

Bioposene er én liten, men viktig del av det store bildet.

Innbyggerne sammen med Innherred Renovasjon er blant de aller beste i landet på kildesortering med en materialgjenvinningsgrad på 55 %.

Denne posisjonen er ingen tilfeldighet. Det er resultatet av målbevisst arbeid over mange år – med satsing på gode systemer, kunnskapsdeling og brukervennlige løsninger. Men dette får vi ikke til alene – dette er et samarbeid, og vi er best sammen.

Slik sorterer og leverer du brukte batterier

Unngå brannfare og gjør en innsats for miljøet – lær hvordan du enkelt samler, teiper og leverer brukte batterier på riktig måte. Det er gratis og superlett!

Lei av brukte batterier som hoper seg opp i skuffer og skap?

Teip og en beholder er alt du trenger for å sortere og levere batterier - vipps er brannfaren redusert og mulighetene for gjenvinning store.

Når du har et godt system hjemme for oppbevaring av brukte batteri, er det lett å gjøre rett. Da unngår du at batterier havner i restavfallet eller i andre dunker.

Hver eneste dag opplever avfalls- og gjenvinningsbransjen tilløp til brann, og rundt 85% av branner på gjenvinningsanlegg med kjent årsak skyldes feilsorterte batteri (Kilde: Norsk Industri). Heldigvis går det oftest bra, men dessverre har det vært branner med alvorlige konsekvenser.

Det er lett å gjøre rett – og gratis!

→ Slik oppbevarer du batterier hjemme

Ha et fast sted hvor du samler brukte batterier. Det kan være et tomt syltetøyglass eller en liten boks. Ha en rull med teip i glasset eller boksen, da blir det lett å teipe polene fortløpende.

Er boksen liten blir det lettere å ta den med og levere inn regelmessig. Da unngår du også store mengder batterier hjemme.

→ Slik leverer du batteriene

I Norge har vi et superenkelt system; der du kjøper batterier, leverer du brukte batterier. Det er rett og slett en lovpålagt plikt alle som selger batterier har! Og ja, det er gratis å levere.

Ta med batteriene når du skal på butikken eller gjenvinningsstasjonen. Et lurt tips er å levere dem samtidig som du panter.

Hva er greia med teipen?

Selv om batteriet virker tomt for energi, er det alltid litt futt igjen. Når mange batterier oppbevares sammen, kan polene komme i kontakt med hverandre. I verste fall kan det føre til kortslutning og brann. Teiper du en liten bit helt vanlig teip over polene, unngår du at polene kommer i direkte kontakt med hverandre og at batteriene kortslutter.

Hvorfor har batterier skylden for mange branner?

De fleste av oss er flinke til å sortere batteriene. Hele 80% av oss sier vi gjør det! Det er veldig bra, samtidig er det fortsatt flere millioner batterier som blir kastet på feil sted. Enten det er batteriet fra fjernkontrollen som blir kastet i restavfallet, eller det spillende bursdagskortet som blir kastet i papiret, uten å ta ut batteriet som har feiret med sang.

Kort oppsummert:

Samle batteriene på ett sted hjemme
Teip polene med én gang
Lever dem gratis – i butikk eller på gjenvinningsstasjon

👉 Trygt for deg. Trygt for oss. Bra for miljøet.

Slik blir batteriene gjenvunnet→

Se film om hvordan du teiper polene→

Slik sorterer du batterier der du bor→

Hvor mye kan du om batterier? Test deg selv.↗

Årsmelding 2024

Årsmeldingen for 2024 er publisert. Den gir en oversikt over virksomheten gjennom året, med informasjon om drift, aktiviteter og resultater.

Årsmeldingen inneholder avfallsmengder, tilbakeblikk, årsberetning og regnskap og bærekraftsrapport!

Årsmelding 2024

TRYKK HER FOR Å LESE!

Avfallsmengder i 2024

I 2024 håndterte vi totalt 42 124 tonn husholdningsavfall i våre ni eierkommuner. Det tilsvarer 438 kg avfall per innbygger – en liten økning fra året før.

Mengden avfall kastet i dunkene hjemme og på returpunktene for hytterenovasjon utgjorde i snitt 174 kg per innbygger. Dette er 6 kg mer enn i 2023.

Innherred Renovasjon klarte i 2024 å opprettholde en materialgjenvinningsgrad på 55 %, (55.01%) som betyr at innbyggerne sammen med Innherred Renovasjon fortsatt er blant de aller beste i landet på kildesortering.

Les mer om avfallsmengdene her!

Bærekraft og klimaregnskap 2024

I 2024 utarbeidet vi for første gang et fullstendig klimaregnskap etter internasjonale standarder. Det gir oss en helhetlig oversikt over virksomhetens klimafotavtrykk, som ble beregnet til 2 350 tonn CO₂e. De største utslippskildene er dieselbruk i egne kjøretøy og vedlikehold av maskiner og transportmidler. Vi ble også resertifisert i ISO 14001, som bekrefter at vi jobber systematisk med miljøledelse.

Parallelt har vi styrket HMS-arbeidet, gjennomført miljørisikovurderinger og gjennomført aktsomhetsvurderinger av leverandører i tråd med Åpenhetsloven.

Les hele bærekraftsrapporten her!

Tilbakeblikk på 2024

Dette er noen av aktiviteten som har preget året 2024:

Pose og sekk – ny løsning for distribusjon
Plastcontainere for bedre sortering
Tett samarbeid med barn og unge

Les mer om dette, og andre aktiviteter vi gjennomførte her:

Tilbakeblikk 2024

I tillegg til det overnevnte finner du også generell informasjon om virksomheten i 2024 her: Årsmelding 2024

Årsberetning og regnskap for 2024 finner du her: Årsberetning og regnskap 2024

Endringer i åpningstider ved Selbu, Frosta og Inderøy gjenvinningsstasjoner

Fra 1. mai 2025 justerer vi åpningstidene ved tre av våre gjenvinningsstasjoner: Selbu, Frosta og Inderøy.
Dette er en prøveordning som varer i ett år, og ordningen skal evalueres før høysesongen 2026.

Dette gjelder:

Frosta gjenvinningsstasjon

Åpningsdag mandag flyttes til tirsdag 12.00-19.00
Fredag endres fra kl. 12.00–19.00 til kl. 10.00–17.00
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(fredagen før holdes stengt)

Inderøy gjenvinningsstasjon

Åpningsdag tirsdag flyttes til mandag 12.00-19.00
Åpningsdag torsdag 12.00-19.00
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(mandagen etter holdes stengt)

Selbu gjenvinningsstasjon

Åpningsdag mandag og onsdag 12.00-19.00
Åpent første lørdag i måneden kl. 10.00–14.00
(mandagen etter holdes stengt)

Første lørdagsåpent er 3. mai 2025.

Hvorfor gjør vi dette?

Endringene kommer som følge av:

Ønsker fra innbyggere om mer fleksible åpningstider
Økt tilbud – særlig for hytte- og fritidsabonnenter

Målet er å gi et bedre tilbud til flere – på en mer effektiv måte.

Servicemedarbeider på gjenvinningsstasjon

Ofte stilte spørsmål:

Hvorfor stenger dere fredagen/mandagen i forbindelse med lørdagsåpent?
– Vi holder stengt én ukedag i forbindelse med lørdagsåpent. Dette gir en bedre og mer forutsigbar drift for våre ansatte.

Gjelder endringene andre stasjoner?
– Nei, endringene gjelder kun Selbu, Frosta og Inderøy.

Hva skjer etter prøveperioden?
– Vi evaluerer erfaringene gjennom året. Før høysesongen 2026 avgjør vi om endringene blir permanente, justeres eller avsluttes.

Avfallshåndtering er nøkkelen til en bærekraftig fremtid

Avfallshåndtering er en av de største utfordringene vi står overfor.
Av Tore Fløan, administrerende direktør, EcoPro, Geir Tore Leira, administrerende direktør, Innherred Renovasjon og Asle Hasselvold, administrerende direktør, Midtre Namdal Avfallsselskap.

I Norge kaster hver av oss i gjennomsnitt 375 kg avfall i løpet av ett år (SSB 2023). Det er betydelige mengder, og det er avgjørende at vi finner bærekraftige løsninger for å håndtere dette. Avfallshåndtering handler ikke bare om å kvitte seg med søppel, men også om å beskytte miljøet og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Reduksjon av avfall

Det første steget mot bedre avfallshåndtering er å redusere mengden avfall vi produserer. Dette kan først om fremst gjøres ved å kjøpe mindre, men også ved å kjøpe varer med høy kvalitet (som varer lengre). Vi kan også bidra ved å velge produkter med mindre emballasje, gjenbruke gjenstander og unngå engangsprodukter. Ved å være bevisste forbrukere kan vi alle bidra til å redusere avfallsmengden.

Ombruk

Ombruk er også en viktig del av avfallshåndteringen. Produksjonen av nye produkter krever mye ressursbruk og medfører stor belastning på miljøet. Her kan vi spare miljøet ved å kjøpe det vi trenger brukt, og ved å levere ting til ombruk. Skal man kvitte seg med noe, bør man tenke på om det kan ha verdi for noen andre, slik at enda mer kan gå til ombruk.

Også det offentlige og næringslivet har et stort potensial når det gjelder ombruk.

Biogass og biogjødsel: bærekraftige løsninger for fremtiden

Biogass er en fornybar energikilde som produseres ved nedbrytning av organisk materiale, som matavfall, husdyrgjødsel og avløpsslam. Denne prosessen danner metan, som kan brukes som drivstoff til kjøretøy, til oppvarming eller til produksjon av elektrisitet. Biogass bidrar til å redusere utslipp av klimagasser ved å utnytte avfall som ellers ville ha blitt deponert eller brent.

I tillegg til energi, produserer biogassanlegg også et produkt kjent som biogjødsel. Biogjødsel er en næringsrik gjødsel som kan brukes i landbruket for å forbedre jordkvaliteten og øke avlingene. Ved å bruke biogjødsel, reduseres behovet for kjemiske gjødselmidler, noe som er gunstig for både miljøet og økonomien. Biogass og biogjødsel representerer derfor en helhetlig og bærekraftig løsning for avfallshåndtering, energiutvinning og jordforbedring.

Biogass og beredskap: en sikkerhetsmessig ressurs

Biogass er ikke bare en miljøvennlig energikilde, men også en viktig ressurs for beredskap. I krisesituasjoner, som naturkatastrofer eller forsyningssvikt, kan biogassanlegg bidra til å sikre stabil energiforsyning. Biogass kan produseres lokalt fra organisk avfall, noe som gjør samfunnet mindre avhengig av eksterne energikilder.

Ved å ha biogassanlegg som en del av beredskapsplanen, kan man sikre tilgang til nødvendig energi for oppvarming, matlaging og elektrisitet, selv når andre energikilder svikter. Dette øker samfunnets motstandsdyktighet og evne til å håndtere uforutsette hendelser. Biogass er derfor en verdifull ressurs både for miljøet og for samfunnets beredskap.

Avfallshåndtering er et felles ansvar

Til slutt er det viktig å huske at avfallshåndtering er et felles ansvar. Vi må alle gjøre vårt for å redusere, gjenbruke og resirkulere avfall. Samtidig må myndighetene legge til rette for gode avfallssystemer og informere befolkningen om viktigheten av bærekraftig avfallshåndtering.

Sammen kan vi skape en renere og mer bærekraftig fremtid.

Etterlyser flere deltakere i lotteriet som mange har glemt

Hvert år deles det ut 1,6 millioner kroner gjennom Returkartonglotteriet, men fortsatt er det få som husker å skrive navn og nummer på drikkekartongen før den kastes. Nå er det snart tid for ny trekning hos Innherred Renovasjon, og kommunikasjonsrådgiver i IR, Jenny Dahl Furunes oppfordrer flere til å delta.

– Det er nesten frustrerende å vite at så mange går glipp av muligheten til å vinne opptil 100.000 kroner, sier Jenny Dahl Furunes, som er ansvarlig for trekningen i Innherred Renovasjon sine ni kommuner.

Hver gang du kildesorterer en drikkekartong, kan du delta i lotteriet. Reglene er enkle: skriv navn og telefonnummer på en kartong før du sorterer den. Fire ganger i året trekkes tre lokale delfinalister hos Innherred Renovasjon, som går videre til den nasjonale trekningen. Her trekkes det årlig 120 premier på 10.000 kroner og fire premier på hele 100.000 kroner.

Mange er overasket over at returkartonglotteriet fortsatt eksisterer
Lotteriet er åpent for alle – privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag og organisasjoner kan delta. Flere skoler og barnehager i Innherred Renovasjons ni kommuner har allerede hatt vinnerlykken med seg, men mange kaster fortsatt drikkekartonger uten navn og telefonnummer.

– Vi sjekker stadig papiravfallet for potensielle vinnere, men finner sjeldnere og sjeldnere kartonger med navn og telefonnummer. Vi hører også at mange blir overasket over at returkartonglotteriet fortsatt eksisterer. Men det gjør det, i aller høyeste grad, forteller Furunes.

Flere lokale vinnere
Sist var det Haraldreina og Kvislabakken Skolekorps som vant 10.000 kroner – en premie som kom godt med i korpskassa. Det eneste de gjorde var å skrive navn og nummer på drikkekartongen før den ble sortert. Flere har vunnet fra våre kommuner tidligere, men potensialet er stort for enda flere vinnere.

- Du kan delta med alle typer drikkekartong og uansett om de er store eller små. Du kan også velge om du vil levere kartongene enkeltvis eller i kubber. Ved å minne folk på hvor enkelt det kan være, håper vi på flere trønderske vinnere i Returkartonglotteriet i 2025, avslutter Jenny i Innherred Renovasjon.

Fakta Returkartonglotteriet:

Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og lignende.
Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og 4 premier på 100 000 kroner.
Deltager skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på kartongen, og leverer denne i den kommunale innsamlingsordningen. Da har man ett lodd.
Kartonger trekkes fra 84 forskjellige steder i hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber eller enkeltkartonger avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene eller enkeltkartongene går videre til nasjonal trekning.
Flere opplysninger og lotteriregler finner du på her!

Engangsgebyr for dekning av negativt selvkostfond for slam i Stjørdal kommune

Kommunestyret vedtok i møte den 19.12.2024 et engangsgebyr for 2025 for å dekke det negative selvkostfondet for slam i Stjørdal kommune.

Kommunestyret vedtok i møte den 19.12.2024 et engangsgebyr for 2025 for å dekke det negative selvkostfondet for slam i Stjørdal kommune. Se vedtaket her.

Dette gebyret er nødvendig for å balansere de økonomiske forpliktelsene som har oppstått på grunn av kommunens tidligere ansvar for avløpsanlegg.

Gebyrsatsene er som følger:

Husholdningsabonnement: 785,- kroner inkl. mva.
Hytte/fritidsabonnement: 392,50 kroner inkl. mva.

Engangsgebyret for husholdninger deles over fire faktureringer i 2025. Første faktura fra Innherred Renovasjon kommer i januar med forfall 20.februar.

Engangsgebyret for hytte/fritidsabonnement faktureres i mai.

Bakgrunn for gebyret

Fra 1. januar 2024 ble ansvaret for tømming og fakturering av private avløpsanlegg overført fra Stjørdal kommune til Innherred Renovasjon IKS. I forbindelse med denne overføringen har det oppstått et negativt selvkostfond, hovedsakelig på grunn av økte driftskostnader for tømming av slamavskillere i 2022 og 2023.

Engangsgebyret er et nødvendig tiltak for å adressere det oppståtte underskuddet i fondet som direkte følge av kommunens tidligere driftsansvar. Ved å differensiere gebyret mellom husholdninger og fritidseiendommer sikres en rettferdig fordeling av kostnadene, gitt forskjellen i bruk og belastning på renseanlegget. Dette sikrer at alle berørte parter bidrar til å dekke kostnadene på en rettferdig og forutsigbar måte.

På fakturaen fra Innherred Renovasjon IKS til abonnentene vil engangsgebyret komme frem som en egen linje (Gebyr i 2025 for dekning av negativt selvkostfond for slam i Stjørdal kommune) i tillegg til renovasjonsgebyret fra Innherred Renovasjon IKS.

Fra og med 2025 faktureres renovasjonsgebyret for helårsboliger fire ganger i året i stedet for to.

Datoer for fakturering i 2025 er:

termin (jan-mar): Faktureres i januar, forfall 20. februar.
termin (apr-jun): Faktureres i april, forfall 20. mai.
termin (jul-sep): Faktureres i juli, forfall 20. august.
termin (okt-des): Faktureres i oktober, forfall 20. november.

For hytter og fritidsboliger er det ingen endring – fakturaen kommer i mai med forfall i juni.

Endring i antall faktureringer fra 2025

Fra 2025 vil renovasjonsgebyret for helårsboliger bli fakturert fire ganger i året. Dette gjør det lettere å fordele kostnadene og skape en mer forutsigbar økonomi for våre abonnenter.

Fra og med 2025 faktureres renovasjonsgebyret for helårsboliger fire ganger i året i stedet for to. Renovasjonsgebyret fordeles på flere fakturaer, som vil gjøre det enklere å fordele kostnadene gjennom året.

De nye faktureringstidspunktene er:

1. termin (jan-mar): Faktureres i januar, forfall 20. februar.
2. termin (apr-jun): Faktureres i april, forfall 20. mai.
3. termin (jul-sep): Faktureres i juli, forfall 20. august.
4. termin (okt-des): Faktureres i oktober, forfall 20. november.

For hytter og fritidsboliger er det ingen endring – fakturaen kommer i mai med forfall i juni.

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss! 😊

Framsynte kommuner i Midt-Norge har et forsprang

Skrevet av Geir Tore Leira , administrerende direktør, Innherred Renovasjon IKS, på vegne av eierselskapene i Ecopro AS.

Pandemi. Trusselsituasjon. Klima. Det er ikke måte på hvilke oppgaver kommunene skal håndtere framover. Ved riktig håndtering av avfallsressurser, har flere kommuner i Midt-Norge gitt seg selv et forsprang.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statsforvalteren har pålagt både Fylkeskommunen og de enkelte kommunene kostnads- og kompetansekrevende oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Renovasjonsselskapenes kjernevirksomhet er innsamling og behandling av avfall for våre innbyggere. Eierkommunene har også gitt oss som samfunnsoppdrag å bidra til sirkulærøkonomi og levere bærekraftige avfallsløsninger. Når vi i Midt-Norge har et forsprang innen samfunnssikkerhet og beredskap skyldes det vår evne til å utnytte kompetanse innen avfallshåndtering på flere områder, en unik kompetanse innen prosessindustri og utstrakt vilje til samarbeid. Dette muliggjorde at åtte renovasjonsselskaper i Midt-Norge, med Innherred Renovasjon i spissen, gikk sammen og etablerte Ecopro AS (se faktaboks).

Ecopro AS

Ecopro AS har vært i drift siden 2008 og eies i dag av åtte renovasjonsselskap: Innherred Renovasjon IKS, MNA, Fosen Renovasjon, ReMidt, Shmil, Steinkjerkommune, Trondheim Renholdsverk og Fias.
Omsetning i 2024 på 75 mill. kr.
Produserer biogass tilsvarende mer enn 5 millioner liter diesel
Produserer og leverer høykvalitets biogjødsel til lokalt landbruk
Behandler årlig ca. 50.000 tonn matavfall og slam.
Behandler matavfall fra 63 kommuner, fra Korgen fjellet i nord til Kristiansund i sørvest – og Stor-Elvdal i sørøst.

Kompetanse innen mer enn avfall

Med Ecopro bidrar vi innen en rekke spennende FoU-prosjekter og nyetableringer innenfor sirkulærøkonomien. Det er skapt et helt nytt mulighetsrom som gir våre kommuner et stort forsprang i den situasjonen vi nå står i. Pandemien viste hvor sårbare vi er for smitteutbrudd. Den geopolitiske utviklingen har skapt både uro og nye krav til beredskap. Klimaendringer utfordrer blant annet vann- og avløpskapasitet. Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statsforvalteren har pålagt både Fylkeskommunen og de enkelte kommunene oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, er dette svært utfordrende for mange. Arbeidet krever kompetanse, ferdigheter og penger i en allerede presset kommuneøkonomi. Heldigvis har våre eierkommuner gjennom sitt samarbeid gjort smarte valg, og er bedre rustet enn de fleste andre kommuner til å håndtere de kravene som kommer.

Gamle verktøy kan ikke løse nye problemer

Det er i årevis tenkt lineært i stedet for sirkulært. Mange kommuner står overfor store utfordringer når vi nå har kommet i en situasjon der beredskap har kommet på agendaen igjen. Her er vår region i en særstilling. Våre kommuner var tidlig ute med å tenke sirkulærøkonomi blant annet ved etableringen av Ecopro. La oss være konkrete.

Tre eksempler på hvordan kommunene i vår region har et godt utgangspunkt til å innfri krav innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Tilgang til energi: Etableringen Ecopro er avgjørende for kommunenes og regionens evne til å innfri myndighetenes fremtidige behov til beredskap. Ecopro produserer årlig energi tilsvarende mer enn fem millioner liter diesel, basert på råvarer fra matavfall og avløpsslam. I en krisesituasjon der energiforsyningen rammes, vil dette være en sikker tilgang til energi. Skulle råvarestrømmen av matavfall utebli, kan husdyrgjødsel eller andre organiske fraksjoner bidra til å opprettholde energiproduksjon i regionen. Tilgang til energi vil være viktig for regionen med tanke på transport av befolkningen, og for å opprettholde andre nødvendige samfunnsstrukturer. Ecopro er det eneste selskapet i Norge som kan produsere energi, uavhengig av ekstern strømtilgang. Dette setter vår region i en unik posisjon med tanke på å være selvberget i en krisesituasjon.
Tilgang til gjødsel: Samarbeidet har gjort det mulig å gjenvinne og tilbakeføre nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer til landbruket for ny matvareproduksjon. I beredskapssammenheng produserer vi betydelig mengder gjødsel til å kunne bidra til selvforsynt matproduksjon i en krisesituasjon.
Smittevern: I Ecopro har vi løsninger til å forebygge, identifisere og bryte smittekjeder ved et smitteutbrudd. Vi har mulighet til å begrense smitte eller bryte smittekjeder ved pandemi, et utbrudd av eksempelvis Covid, eller andre lokale smitteforekomster (eks potetål, kugalskap osv.).

Kjerneoppgavene skal fortsatt være viktigst

Avfallsbransjen må ses i nytt lys og kan i større grad bidra på flere områder en hva man tidligere har tenkt. Når vi tenker slike tanker høyt, møtes vi ofte med argumenter om at vi beveger oss utenfor kjerneområdet vårt. Innsamling og behandling av avfall er vår første prioritet, men vi er opptatt av at kjerneoppgave-argumentet ikke begrenser mulighetstenkningen.

Nytenkning har skapt muligheter

Det finnes mange muligheter å bruke vår kompetanse på, uten at det rammer de oppgavene vi ble opprettet for å utføre. Vår kompetanse innen samfunnssikkerhet og beredskap er bare ett av flere eksempler på oppgaver vi som et interkommunalt selskap kan bistå våre eierkommuner med framover. Det verste vi gjør nå, er å tenke begrensninger før vi tenker mulighetene. Særlig i vår region, der mulighetene sannsynligvis er flere enn andre steder i landet, takket være nytenkning fra våre eiere. Vi tror verdien av kommunenes samarbeid og mulighetstenkning om hvordan kompetanse kan utnyttes til felleskapets beste er nøkkelen. I dette innlegget peker vi på ett konkret eksempel, men dette er bare toppen av isfjellet.